Malcolm Langford og Natasha Telson, forsker og konsulent, Norsk senter for menneskerettigheter*
Malcolm Langford. Foto: privat
Nylig ga Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) ut en rapport om kriminaliseringen av hjemløshet i Oslo. Funnene av enkelte politimenns oppførsel i forbindelse med håndhevingen av forbudet mot offentlig overnatting har fått mye oppmerksomhet. Fokuset er på sin plass, men man må ta til seg alle funnene i sin helhet dersom situasjonen for de som overnatter på gata skal endre seg i betydelig grad.
Forbudet mot overnatting utendørs
Den 15. mai 2013 utvidet Oslo kommune forbudet mot utendørs overnatting slik at det i praksis omfattet overnatting på alle offentlige steder i byen: «I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbebygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, uten særskilt tillatelse fra kommunal myndighet.»
Natasha Telson. Foto: UiO
Til tross for at bestemmelsens tekst er nøytral, viser bakgrunnsdokumenter og utsagn fra enkelte av Oslos bystyremedlemmer at tilstrømmingen av bostedsløse utenlandske borgere var hovedårsaken til bestemmelsen. I tillegg er forbudet å betrakte som et indirekte tiltak for å avskaffe tigging.
NIM-rapporten er basert på intervjuer med 81 nordmenn og utenlandske borgere som bor på gaten i Oslo. Rapporten bygger også på informasjon fra norske myndigheter samt internasjonal rettspraksis.
Rapporten slår fast følgende:
- Overnattingsbestemmelsen blir regelmessig håndhevet uansett årstid, værforhold og tidspunkt på døgnet.
- Intervjurespondentene rapporterte tilfeller der politibortvisning ble ledsaget av rasistiske uttalelser eller overdreven maktbruk. Ifølge den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan frarøvelse av et sove- eller bosted i enkelte tilfeller betegnes som umenneskelig eller nedverdigende behandling.
- Bestemmelsen er utformet på en absolutt og utstrakt måte. Den veier ikke hensynet til offentlig orden mot individets rett til privatliv, familieliv, respekt for hjemmet, retten til fri bevegelse og valg av bosted. I tillegg gis det ingen rettsikkerhetsgarantier og en alternativ overnattingsmulighet. Bestemmelsen oppfyller ikke kravet om proporsjonalitet.
- Overnattingsbestemmelsen blir håndhevet på en diskriminerende måte. Utenlandske statsborgere blir dobbelt så ofte bortvist som nordmenn (83% mot 40%).
Politiadferd
Foto: Flickr commons/drocpsu
Funnene om politiadferd vakte stor oppsikt like etter rapporten ble lansert. Tidlig på lanseringsdagen, utalte Oslo-politiet at de ikke kjente seg igjen i påstandene: «Vi kan ikke se at vi gjennom vår klageordning har mottatt klager på nedsettende og rasistisk behandling fra bostedsløse – heller ikke fra organisasjoner som jobber med disse, som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon».
På slutten av dagen hadde tonen skiftet. På NRK Dagsnytt, opplyste Sveinung Sponheim, visepolitimester i Oslo, at politiet straks ville iverksette tiltak for å få fortgang i klager fra deres samarbeidspartnere om uheldig opptreden fra enkelte tjenestemenn. Senere på NRK Kveldsnytt, fortalte Sponheim at egne undersøkelser gjort av politiet samme dag bekreftet tilfeller av «uheldig adferd».
Det er svært positivt at Oslo-politiet tar rapporten på alvor og har iverksatt tiltak. Det er imidlertid like viktig at klager på enkelte tjenestemenns oppførsel følges opp. For, som OMOD-lederen har påpekt, har det slettens ikke alltid vært tilfellet før.
En ny politikk?
Det ensidige fokuset på funnene av politiets adferd i håndhevingen av bestemmelsen kan imidlertid gi et skjevt blikk både på rapportens innhold og det videre arbeidet som må til for å bøte på de kritiske funnene.
Rapporten er klar på at forbudet i seg selv er vanskelig å forsvare i lys av internasjonale menneskerettighetstraktater som er inkorporert i norsk lov. Domstolene i land som USA, Canada og Ungarn har dømt lignende forbud som brudd på retten til privatliv, fri bevegelse, ikke-diskriminering og til og med umenneskelig eller nedverdigende behandling. Mange domstoler har også pekt på at slike forbud gir for mye makt til politiet vis-à-vis sårbare mennesker.
Nei, sier Oslos byrådsleder
Responsen fra politikerne er blandet. Noen politikere, som lederen av Oslo SV, Marianne Borgen, anmoder til et bedre og bredere samarbeid mellom Oslo kommune og frivillige organisasjoner som tilbyr akuttovernatting til fattige utenlandske borgere.
Stian Berger Røsland (H) er imidlertid negativ til en at NIMs anbefalinger. Rapporten anbefaler at bestemmelsen oppheves midlertidig slik at man kan undersøke forbudets virkninger. Berger Røsland stiller seg undrende til rapportens konklusjoner og avslår at forbudet bør oppheves.
Om Berger Røslands uttalelse er representativt for den politikken som vil videreføres i Oslo, er dette bekymringsfullt. Soveforbudet slik den er formulert nå vil være problematisk fra et menneskerettighetsperspektiv selv om Oslo-politiet rydder opp i egne rekker.
Stian Berger Røsland. Foto: nyebilder.no
Viderefører man sovebestemmelsen, risikerer Norge ikke bare uønsket negativ internasjonal oppmerksomhet lagt frem .
Dersom Oslo kommune lar være å utvikle en praksis og et lovverk som er i samsvar med menneskerettighetene kan de bli klaget inn til en nasjonal og, i siste instans, internasjonal domstol. Ikke minst, videreføres sovebestemmelsen slik den er per dags dato, risikerer man å videreføre en situasjon hvor en gruppe svake mennesker blir enda mer utsatt enn det de var før forbudet trådde i kraft.
—-
*Langford og Telson er to av forfatterne bak rapporten. Ytringene er personlige og reflekter ikke nødvendigvis NIMs standpunkt.
menneskerettighetsbloggen 